Tor Ulven – Vente og ikke se
"...vi når et punkt hvor vi tror vi ikke holder ut lenger, ikke en uke, ikke en dag, ikke en time, ikke et minutt, ikke et sekund lenger, men vi sier til oss selv: Bare et sekund, et minutt, en time, en dag, en uke til, så er det slutt, så gir vi oss over, men det er aldri slutt, vi gir oss ikke over, vi holder ut, ikke bare i uker, men i måneder og år og tiår, vi tåler altfor mye, vi holder ut altfor lenge, det er ulykken."
Ulvens prosautgivelser: Gravgaver, Nei, ikke det, Fortæring, Avløsning og Vente og ikke se, samt den posthumt utgitte Stein og Speil. Mixtum compositum, vender seg i langt større grad enn diktsamlingene mot menneskelig eksistens.
Fra Norsk biografisk leksikon
Et utsnitt fra side 3/375 i henholdsvis Vente og ikke se og Tor Ulven: Prosa i samling.
Vente og ikke se er en samling av ni historier, flettet sammen:
Kaffe, lurt å drikke kaffe før man går til sengs etter en rangel, ikke legge seg på stigende rus, noe har man jo lært i livets skole. Nåja, rangel, tenker han, selvkorrigerende, det er en overdrivelse, noen halvlitre øl på et rimelig sted, på et billig sted, det er tross alt bedre enn å sitte hjemme foran fjernsynet, og så en kaffe, til slutt, på et rimelig, på et billig sted, med bare én sukkerbit (de tre andre kan man, i et av servitøren ubevoktet øyeblikk, putte i lommen). Det virkelige er det edrue. Dessverre, tenker han. Dessuten er det interessant å se på menneskene, av og til snakke med dem også, men ikke, tenker han, nå, ikke her, de sitter for langt borte, nesten ved den andre enden av disken. Men se på dem kan man, ikke for hyppig, ikke for direkte, men se likevel, og se, for eksempel, at den unge mannen er velkledd, og at den unge damen som er sammen med ham (hun kan være hans kone eller til og med kjæresten hans) er pen, veldig pen, staselig er kanskje ordet, tenker han, med det svære røde håret, og han skotter bort på den unge mannen og tenker at han er heldig, han har sikkert penger, og han har den vakre unge kona (eller kjæresten), de gjør seg godt sammen, kanskje er hun kjæresten, men de skal snart gifte seg; takket være støtte fra litt velstående foreldre har de råd til et hus i et pent villastrøk, kanskje skal de gifte seg alt på lørdag, og nå sitter de og tenker på bryllupet.
Han skjønner plutselig at han ønsker han var den unge mannen og ikke seg selv.