For hva bestemmer om det eksisterer drager, eller om de har eksistert? Hva bestemmer om Gud har eksistert? Eller om Jesus lever i dag? Dette er vitenskap mot tro.

Carl Sagan

Han var en kjent astrofysiker, astronom, kosmolog og mye annet som har med verdensrommet å gjøre – i tillegg var han en fantastisk formidler, og er kjent blant annet for TV-serien: Cosmos: A Personal Voyage, som gikk i 13 deler første gang i 1980. Den ble verdens mest populære serie frem til 1990 (da kom The Civil War). Det viser at vi mennesker har interesse for det som er «der ute», det vi ikke forstår fordi det er så uendelig. Fordi – det er umulig å tenke på noe uendelig. Mange mennesker foretrekker rammer, linjer som tar slutt, to streker under svaret vil en del ha – mens andre lever i en mer flytende verden av inntrykk og relativitet. Hvordan vi ser verden er forskjellig fra menneske til menneske, i hvertfall om vi er på følelser, tanker og idéer. Sagan demonstrerte dette da han kommenterte et fotografi som ble tatt, på hans oppfordring, av: «Voyager 1 on 14 February 1990.» Det ble kalt «the pale blue dot»:

Voyager 1 was about 6.4 billion kilometers (4 billion miles) away, and approximately 32 degrees above the ecliptic plane, when it captured this portrait of our world. Caught in the center of scattered light rays (a result of taking the picture so close to the Sun), Earth appears as a tiny point of light, a crescent only 0.12 pixel in size.

^Wikipedia

Her klarer du kanskje ikke engang å se jorden. Det er uansett en stor del av poenget som Sagan ønsket å få frem:

In his 1994 book, Pale Blue Dot, Carl Sagan comments on what he sees as the greater significance of the photograph, writing:

Look again at that dot. That’s here. That’s home. That’s us. On it, everyone you love, everyone you know, everyone you ever heard of, every human being who ever was, lived out their lives. The aggregate of our joy and suffering, thousands of confident religions, ideologies, and economic doctrines, every hunter and forager, every hero and coward, every creator and destroyer of civilization, every king and peasant, every young couple in love, every mother and father, hopeful child, inventor and explorer, every teacher of morals, every corrupt politician, every «superstar,» every «supreme leader,» every saint and sinner in the history of our species lived there–on a mote of dust suspended in a sunbeam.

The Earth is a very small stage in a vast cosmic arena. Think of the rivers of blood spilled by all those generals and emperors so that, in glory and triumph, they could become the momentary masters of a fraction of a dot. Think of the endless cruelties visited by the inhabitants of one corner of this pixel on the scarcely distinguishable inhabitants of some other corner, how frequent their misunderstandings, how eager they are to kill one another, how fervent their hatreds.

^{Carl Sagan/Wikipedia}

Han tar for seg alle uenighetene vi har på denne kloden, og hvilke unyttige kriger det har ført til dersom vi ser det fra samme avstand som Voyager – vi bor helt alene på en bitteliten kule i universet. Eller kanskje ikke helt alene, der strides enkelte lærde – uansett vet vi ingenting om det i dag. Der blir vi neppe enige: er det liv på andre planeter eller ikke? Hvordan kan vi i tilfelle avgjøre det? Forskere leter hele tiden.

Andre ting kan vi lettere bli enig i:

«Det står et rådyr i hagen»

Det er et eksempel som Frode Nyeng bruker i sin bok: Hva annet er også sant? Det er for å si noe om hvordan vi oppfatter og/eller aksepterer virkeligheten. Jeg skal ikke gå så nøye inn på det her, det handler om hvilken side vi står på i debatten om vitenskapens mulighet til å finne «sannheter», her satt i anførselstegn fordi det er alminnelig å mene at Sannheter med stor S er vanskelig, ja – kanskje umulig – å finne. På visse nivå.

Når det gjelder dette rådyret i hagen, så kan du selvsagt gå bort til vinduet og se ut. Ja, sannelig – der står det et rådyr, og setningen er blitt sann. I det minste for deg, men også for de aller fleste andre som vet hva et rådyr er og som kan se det i hagen din – eller få et bilde på Facebook av det. Her kan vi begynne å trøble det til. Vil et bilde være bevis nok? Det kan manipuleres. Hva om du er blind, og ikke kan se rådyret? Eller at du faktisk ikke vet forskjellen på et rådyr, en hjort eller til og med en elg? Hvor kommer ordet «rådyr» fra? Forskjellen fra en rådyr jakke er nærmest intuitiv, men det er også forskjell i hvordan vi sier ordet – og selvsagt vil sammenhengen forklare. Vi kan si: «det er en rådyr jakke i hagen», men det blir det samme i forhold til sannhet. Enten er det en jakke der eller ikke, problemet kan være å få bekreftet at den er rådyr. Eller kanskje det var en rådyrjakke? Om de finnes.

Dragon In My Garage

Carl Sagan laget en annen historie, om dragen som er i garasjen. Han tenker seg at han virkelig er seriøs når han forteller dette til deg. Du vil ut og se dette underet:

“Show me,” you say. I lead you to my garage. You look inside and see a ladder, empty paint cans, an old tricycle–but no dragon.

“Where’s the dragon?” you ask.

“Oh, she’s right here,” I reply, waving vaguely. “I neglected to mention that she’s an invisible dragon.”

You propose spreading flour on the floor of the garage to capture the dragon’s footprints.

“Good idea,” I say, “but this dragon floates in the air.”

Then you’ll use an infrared sensor to detect the invisible fire.

“Good idea, but the invisible fire is also heatless.”

You’ll spray-paint the dragon and make her visible.

“Good idea, but she’s an incorporeal dragon and the paint won’t stick.”

And so on. I counter every physical test you propose with a special explanation of why it won’t work.

Dette minner selvsagt om den pågående saken med Bertheussen, som hadde sett fotspor i snøen den natten bilen brant. Utfordringen er der at ingen andre har sett disse. Så vidt vi vet. Hvordan bevise noe bare du selv har sett?

Kan vi motbevise at det er en drage i garasjen eller fotspor i snøen? Det er vanskelig. Sagan sier at resultatet vil bli:

The only thing you’ve really learned from my insistence that there’s a dragon in my garage is that something funny is going on inside my head. You’d wonder, if no physical tests apply, what convinced me. The possibility that it was a dream or a hallucination would certainly enter your mind. But then, why am I taking it so seriously? Maybe I need help. At the least, maybe I’ve seriously underestimated human fallibility.

^{Skeptical-science.com}

I historien fabulerer Sagan over mulige scenarioer; hvordan denne dragen kan bli forsøkt bevist for et normalt skeptisk menneske. Det er ikke så ulikt hvordan astrologi fungerer, eller hvordan man beviser at jorden er flat eller hva som helst annet som ikke kan verifiseres – altså bevises. Dragen er og blir usynlig, men kanskje dukker det opp spor etter den? Kanskje er det flere som har sett en drage i garasjene sine? Det blir et vanlig fenomen. Når vil du tro at det er sant? At drager ikke bare er myter og sagn? Sagan konkluderer:

Once again, the only sensible approach is tentatively to reject the dragon hypothesis, to be open to future physical data, and to wonder what the cause might be that so many apparently sane and sober people share the same strange delusion.

Hele historien om dragen kan leses på skeptical-science.com.

Jeg kommer tilbake med mer om sannhet, «sannhet» og Sannhet når jeg vet mer…:)