Det er noe herlig enkelt ved å lese Dalai Lama sine skrifter. Ikke at jeg har lest alt han har skrevet, men av interesse for hva som rører seg i en hellig manns hode, så har jeg lest en del av Tenzin Gyatso, som er den 14. Dalai Lama i rekken, inkarnert fra den 13. som het Thubten Gyatso – i det hele tatt er dette en rekke som ifølge hjemmesiden til His Holiness the 14^th Dalai Lama of Tibet har foregått slik:

_{Since the omniscient Gedun Gyatso was recognized and confirmed as the reincarnation of Gedun Drub in the fifteenth century and the Gaden Phodrang Labrang (the Dalai Lama’s institution) was established, successive reincarnations have been recognized. The third in the line, Sonam Gyatso, was given the title of the Dalai Lama. The Fifth Dalai Lama, Ngawang Lobsang Gyatso, established the Gaden Phodrang Government in 1642, becoming the spiritual and political head of Tibet. For more than 600 years since Gedun Drub, a series of unmistaken reincarnations has been recognised in the lineage of the Dalai Lama.} 

Det er dramatiske historier gjennom hele denne linjen av «unmistaken reincarnations», og livet til den foreløpig siste i rekken har ikke vært enkelt. Jeg skal ikke ta hele historien her, bare kort nevne at Tenzin ble utnevnt til Tibets overhode da han var 15 år, og måtte senere flykte til India på grunn av invasjonen av Tibet i 1950 – da okkuperte Kina som kjent Tibet. Denne prosessen med å finne en løsning mellom Kina og Tibet har pågått siden, og Tenzin mottok i 1989 Nobels fredspris for sin innsats. Naturligvis med heftige, kinesiske protester. Det er nå slik det er mange plasser i verden, og vi opplever krig nært innpå oss i dag i den vestlige verden. Det både sier og skriver Dalai Lama en god del om, og i boken jeg ser på her: Veien til et meningsfylt liv, så skriver han:

_{Uansett hvor vakre eller avsidesliggende land vi bor i, er det mange mennesker som lever i stadig frykt for en meget reell trussel: tusenvis av kjernefysiske prosjektiler klar til angrep. Men noen må trykke på knappen, og derfor er det menneskers intensjoner som i siste instans har ansvaret. Den eneste veien til varig fred går gjennom gjensidig tillit, respekt, kjærlighet og vennlighet. Den eneste veien.}

_s17

Boken er skrevet i 2003, oversatt til norsk i 2014 av Kåre A. Lie. Jeg vil faktisk anbefale å lese boken, ikke minst fordi den er en motvekt mot mye av den tunge litteraturen om krig og fred – og jeg mener den også er en motvekt mot mye av den lettvinte litteraturen om å «realisere deg selv». Fordi det er ingen enkel vei til lykken. Det må jobbes; mediteres, tenkes og analyseres. Dalai Lama skriver:

_{Analyser. Tenk, tenk, tenk. Når du gjør det, vil du se at din vanlige livsstil er nesten meningsløs. Ikke mist motet. Det ville være uhyre dumt å gi opp nå. I situasjoner hvor du føler situasjonen helt håpløs, må du anstrenge deg ekstra. Vi er så vant til feilaktige sinnstilstander at det er vanskelig å endre dem bare med litt øvelse. Bare én dråpe av noe søtt kan forandre en smak som er veldig bitter. Vi må holde ut selv når vi synes det er håpløst.}

_s43

Jeg skal ikke her gå igjennom de veiene som Dalai Lama skisserer for å nærme seg lykken. Han skriver selv at det ikke er nødvendig å gå igjennom alle de ritualer som kreves for å bli en tibetansk munk – eller til slutt en Buddha. Selvsagt ikke, det er svært få som oppnår det – og det krever normalt at man lever i et kloster. For min del gir det inspirasjon til at jeg i det minste gjør den innsatsen som kreves for å skrive mine 500 ord til dagen – jeg skal ikke poste alt jeg skriver, ikke vær redd. Noe blir det her på bloggen, ganske mye andre plasser i forbindelse med oppgaver og andre tekster – og ikke minst må jeg slutte å prokrastinere (som betyr å gjøre alt annet for å slippe å gjøre det som er viktig). Jeg avslutter med Dalai Lama sine egne ord:

_{Til tross for at min kunnskap er begrenset og min erfaring også er svært fattig, har jeg etter beste evne forsøkt å hjelpe deg til å forstå den fulle bredde av Buddhas lære. Forsøk å sette ut i livet det du finner av nytte på disse sidene, om du kan. Hvis du følger en annen religion, så ta i bruk det som måtte være til hjelp.}

Slik skriver en demokratisk anlagt Dalai Lama, som antagelig er den siste i rekken som tibetansk overhode: «I have now voluntarily brought this to an end, proud and satisfied that we can pursue the kind of democratic system of government flourishing elsewhere in the world.» (Dalai Lama)

Jeg føler jeg kan skrive i samme ånd; det jeg skriver er for å gi mening til mitt liv, i det håp at noen andre kan bruke deler av det i sitt liv. Tjallabeis!