Det var strålende sol. En av alt for få sommerdager hvor livet og naturen viste seg fra sin aller beste side. Jeg kikket opp mot de få skyene jeg kunne se. De duvet langsomt over himmelen. Jeg kunne se en sau der oppe, den var ganske tjukk med korte bein. Lurer på hva den har spist for å bli så feit? Tankene fløt behagelig av gårde. Det var lørdag formiddag. Uken hadde som vanlig vært travel, det var mange klienter som trengte hjelp i disse tider. Bra for meg. Blikket fokuserte litt lavere, på de flotte, ja nesten majestetiske, bjørketrærne som la sine lange skygger behagelig over store deler av hagen. De hadde stått i hagen så lenge jeg kunne huske, og jeg hadde bodd her hele livet. De var vakre; hvite i stammen med imponerende forgrening og over 20 meter høye. Et fantastisk skue, og en nytelse å ligge her i hagen mellom disse fantastiske trærne.  

Pedersen!  

Det var den nye naboen. Huff. Hva vil han nå?  

Pedersen!!

Han ropte. Jeg fikk samlet blikket. Han sto på andre siden av gjerdet. Et hvitt stakittgjerde som skilte eiendommene. Jeg hadde malt det i fjor. På min side. Jeg håpet den nye naboen ville ta et tak og male på sin side. Det så bedre ut da.  

Pedersen!!!  

Ja, sa jeg. Stemmen var litt rusten, og jeg harket og hostet litt.  

Jasså, skal se du er allergisk også! Nå er jeg lei av disse misfostrene av noen trær du har i hagen! Få de vekk. 

Det er Betula papyrifera. Stemmen min hadde kommet seg litt, jeg tok en slurk av isteen. 

HVA??? Så typisk deg å snakke helt uforståelig. Hva babler du om?? 

De heter det, sa jeg. – Trærne. De er fra Nord- Amerika. Hundrevis av år gamle.

Det siste var jeg ikke sikker på, men at de var gamle var helt sikkert. 

Jeg driter vel i hva de forbannede trærne heter og hvor de er fra!!

Han var rød i ansiktet nå, jeg tenkte flyktig at det ville være synd om han fikk et hjerteinfarkt. Jeg har lest om det, men husker ikke helt hva jeg skal gjøre i et slikt tilfelle. Naboen er en stor mann, sikkert over 110 kilo. Jeg tenkte jeg fikk roe ned litt. 

Min oldefar fortalte meg at da han var barn så var trærne lavere enn huset- er det ikke fantastisk hvor mye de har vokst? Jeg tror de er blant de høyeste i hele byen, sa jeg litt stolt. 

Hva i alle dager???!! Er du syk i hodet??? Jeg har snakket med en advokat i dag, og det skal jeg si deg Pedersen- han er 100% enig med meg. Det er en skandale at de trærne ikke er hugget ned for lengst. De skygger for hele hagen min! og både jeg og min eldste datter er allergiske mot bjørk!  

Av en eller annen grunn virket han mer opphisset nå. Jeg tenkte så det knaket. Jeg ville nødig han skulle skritte over stakittgjerdet og komme inn i hagen min. Det virket som dette emnet gjorde ham unødig opphisset og nesten ut av kontroll.  

Er det ikke en fantastisk vakker dag, sa jeg. – ser du den tjukke sauen med de korte beina der oppe? Jeg lå her og lurte på hva han hadde spist? Hva tror du? 

Jeg var fornøyd med å få skiftet samtaleemne så elegant. Den beste måten å unngå hjerteinfarkt på er å roe ned situasjonen. Tenkte jeg, og tok en slurk til av isteen min.