sofaskribenten

Dette er åpningen i «Stolthet og Fordom» (originaltittel: «Pride and Prejudice»), og slår an tonen for mye av Jane Austen sitt samfunnsengasjement. Hun levde i en tid da tradisjoner var enormt viktige, og kvinner var uten stemmerett – det gjaldt også de fleste menn, selv om hun levde da flere grunnlovsforfatninger kom så var det i hovedsak de som eide land som fikk stemme: «A survey from 1780 revealed that the number of enfranchised voters amounted to only 3% of the United Kingdom’s population». (Anglotopia)

Bokomtaler – kommer snart.

Om Jane Austen:

Jane Austen var ein engelsk forfattar av realistiske romanar midt i den romantiske perioden på tidleg attenhundretal. Dei seks hovudverka Stolthet og fordom, Fornuft og følelse, Mansfield Park, Emma, Overtalelse og Northanger Abbey blir rekna som viktige bøker i verdslitteraturen. Dei har nådd eit stort publikum gjennom omsetting til mange språk og i nyare tid også gjennom film og TV-seriar. Som mange andre publiserte ho romanane sine anonymt, og var difor ukjent i si eiga levetid. Alle romanane handlar om unge kvinner (og menn) som møter store utfordringar med å handtere kjærleiksliv og samfunnskrav.

Kilde: SNL, Jane Austen

Hvorfor skrive om Jane Austen – er ikke det bare romantisk vås?

Noen vil nok tenke i de baner. Når jeg velger å bruke tid og spalteplass på denne damen, så er det først og fremst som representant for alle de skrivende kvinner som gjennom historien har vært nødt til å skrive anonymt. Mange hadde sterke meninger om samfunnet, moral, politikk og litteratur. De kom bare ikke til orde. Kvinners plass var i hjemmet; mellom kjøkkenbenk, stue og seng:

But the irony of our obsession with Jane Austen the woman is that during her lifetime, her works were all published anonymously. Her first novel to be published, Sense and Sensibility, was simply ‘By a Lady’. Her next published novel, Pride and Prejudice, was ‘By the Author of Sense and Sensibility. (Great Writers Inspire)

Her vil Jane Austen være et forbilde for alle disse skrivende og tenkende kvinner, de anonyme i samtiden. Det er en god del romantikk i bøkene hennes, men sannelig blandet med ironi, klokskap og et våkent blikk på mennesker i samtiden. Det er mange grunner til at disse bøkene har fått en plass i verdenslitteraturen. Etter hvert skal jeg komme nærmere inn på hennes skrivestil og engasjement.

Hun kan også finnes på lister over tidenes beste, kvinnelige forfattere: Ranker.com er litt som Wikipedia, det er brukerne som stemmer. Det gir en indikasjon uansett, da de som stemmer antagelig er ganske belest og interessert i litteratur. Se listen her (link).

Jane Austen giftet seg aldri, og døde ganske ung – lenge før sin mor. Hun ble 41 år. Det antas at hun led av det som i dag heter «Addisons sykdom», som er en tuberkuløs infeksjon i binyrene. Det er langt ifra sikkert, men det var i alle tilfelle uhelbredelig i 1817. George IV likte romanene hennes da han fortsatt var prins, og ba spesielt om at hun måtte dedisere en roman til ham. Det ble Emma, som inneholdt: «…en lang og formell dedikasjon til Hans Kongelige Høyhet i bind 1 […] Dette vakre settet, innbundet i skarlagensrød marokeng og med prinsen av Wales`fjær preget i gull øverst på hver rygg, finnes nå i biblioteket på Windsor Castle» Kilde: Damms biografiserie, Jane Austen (1997). Da hun ble indirekte bedt om å skrive et bestillingsverk for prinsen, av pastor James Stanier Clarke, som skulle handle om en prest med utpreget litterær smak – så svarte hun nei. Med begrunnelsen:

Jeg tror jeg kan påberope meg å være, med all mulig forfengelighet, den mest ulærde og uinformerte kvinne som noen gang har dristet seg til å bli forfatterinne