Korttekster eller novelle? Disse tekstene kalles også for verdens korteste noveller, og noen sier det er de beste novellene som er skrevet. Den striden kan ligge her, jeg mener det er krutt i begge disse – og det krever en viss fantasi for å få noe utbytte av dem. De fleste har god nok forestillingsevne til å bli berørt av minst en av disse, mange også av begge.

Hemingway trenger nok ikke noen særlig introduksjon, jeg har skrevet om ham enkelte plasser her på siden – en av de beste kortromanene er også skrevet av ham:

Den gamle mannen og havet.

Hemingway

En mulig situasjon da denne kortteksten ble formulert, med Hemingway godt plassert slik han gjerne trivdes best:

For sale: Baby shoes, Never Worn.

Historiene om denne teksten er, som mye annet når det gjelder Hemingway, spunnet i et nett av myter. Den vanlige fortellingen er at han vant et veddemål på 10 dollar for å skape en historie på seks ord som ville røre selv de skarpeste kynikere som var samlet rundt et bord – antagelig i en bar, Hemingway var kjent for sine drikkevaner. Men, han skal ha uttalt at han aldri drakk og skrev – samtidig.

Uansett hvor den egentlig kom fra, så ligger Hemingway i sin grav med æren for å ha kommet på denne tettpakkede historien. Her er det ikke så viktig å forske i den «egentlige» opprinnelsen – de fleste forfattere lar seg inspirere av livet rundt seg.

Monterroso

Mindre kjent for det brede publikum, er nok guatemalaneren Augusto Monterroso. Han blir behørig omtalt, og brukt som eksempel, i den mer kjente Mario Vargas Llosa sine Brev til en ung forfatter. Der går han igjennom hva som er gode romaner, og hvordan de kan og bør skrives. Han trekker da frem Monterrose sin lille novelle:

La oss i stedet for en roman ta en novelle som eksempel, kanskje den korteste (og en av de beste) i verden: «Dinosauren», av guatemaleneren Augusto Monterroso, består av en eneste setning:

Da han våknet, var dinosauren der fremdeles.

Fantastisk! En strålende fortelling. Monterroso var i vide kretser berømt for sine korte historier og noveller – korttekster som vi kaller det. Han ble født i 1921 i Honduras, men familien flyttet til Guatemalo og han ble statsborger der. Jeg tar sjansen på å hente noen opplysninger fra Wikipedia:

He was detained and exiled to Mexico City in 1944 for his opposition to the dictatorial regime. Shortly after his arrival in Mexico, the revolutionary government of Jacobo Arbenz triumphed in Guatemala, and Monterroso was assigned to a minor post in the Guatemalan embassy in Mexico. In 1953 he moved briefly to Bolivia upon being named Guatemalan consul in La Paz. He relocated to Santiago de Chile in 1954, when Arbenz’s government was toppled with help from an American intervention.

In 1956 he returned definitively to Mexico City, where he would occupy various academic and editorial posts and continue his work as a writer for the rest of his life.

In 1988, Augusto Monterroso received the highest honor the Mexican government can bestow on foreign dignitaries, the Águila Azteca. He was also awarded the Spanish Prince of Asturias Award, in 2000. In 1997, Monterroso was awarded the Guatemala National Prize in Literature for his body of work.

He died due to heart failure at the age of 81, in Mexico City.

I motsetning til Hemingway, så er vi her helt sikre på at han selv skrev denne berømte novellen. Llosa leker litt med den i sine brev, blant annet ser han på mulige skifter i tid:

Da han har våknet, er dinosauren der fremdeles.

Han våkner, og dinosauren er der fremdeles.

Du skal våkne, og dinosauren vil fremdeles være der.

Det er skrevet flere doktoravhandlinger om denne teksten, og det er bare å bruke fantasien. Den kan analyseres på utallige måter, tidsbruk er en av disse tilnærmingene – men, også fortellerperspektiv, virkelighetsplan og mye annet.

Kan det gjøres enklere og mer komplisert?