Dette er en type tekst som mange forfattere har benyttet seg av gjennom tidene. Marit Grøtta har skrevet en bok som heter Litterære bagateller, og jeg lenker til et intervju gjort av Cathrine Strøm på vegne av Bergen Offentlige Bibliotek for nærmere detaljer: Intervjuet kan leses her.

Det er noe jeg ønsker å skrive selv, og fremover vil jeg teste det ut. Det gjøres ved forskjellige oppgaver, som kan komme fra flere kilder, og ved eventuell inspirasjon på egen hånd. Twitter ble kjent som selve arenaen for å uttrykke seg kort og konsist, men det blir nok unntak at jeg er nede på 140 tegn her. Korttekster er definert kort! av Marit Grøtta i ovenstående intervju:

Jeg bruker betegnelsen korttekst på en ganske åpen måte, og beskriver det store feltet av tekster som plasserer seg mellom novellen, diktet og essayet. Det dreier seg om mange forskjellige tekster og tradisjoner, og repertoaret varierer fra periode til periode, men hovedtanken bak boka at man er tjent med å se disse tekstene i sammenheng. Noen av de mest etablerte formene er sentensen, aforismen, fragmentet, prosadiktet og kortprosaen. Samtidig finnes det mange mindre kjente genrer – for eksempel apoftegmet – og en mengde tekster – særlig i den moderne litteraturen – som ikke så lett kan knyttes til en tradisjon eller en genremerkelapp.

Marit Grøtta

Jeg skriver for gøy, og håper noen har glede av å lese det. Sjanger er jeg egentlig ikke så opptatt av, selv om det er praktisk å dele inn i hovedgrupper. Desto mer detaljert, desto mer tvangstrøye tenker jeg. Så jeg skriver kort her, så får andre vurdere hva det skal hete. Hvor kort? Vel, jeg tenker opp til en vanlig bokside. Lett å lese, håper jeg.

Tekstene ligger under tittelen «Korttekster» på denne siden.