Beskrive virkeligheten
Hvordan beskrives virkeligheten? I bøker snakker vi om virkeligheten, malerier gjengir en virkelighet vi kanskje ønsker oss tilbake til. Det sies om dette maleriet: "Brudeferd i Hardanger fra 1848. Tidemands og Gudes fellesarbeid er et typisk uttrykk for nasjonalromantikken i norsk kunst, med et festkledt brudefølge i båt på en solfylt Vestlandsfjord" Sitat: SNL
Halllooo! Stopp den gnikkingen! Det bråker. Fele er det verste jeg vet, og den gnomen kan ikke treffe en eneste tone. Jeg er trøtt og lei, bryllupet varte i mange timer. Jeg vil skyte tre skudd i luften. Det vil lette på trykket. Langsomt reiser jeg meg opp i båten.
Sitat: Brudgommen
Motivet i bildet er brudeparet som er på vei ut i en båt fra en stavkirke etter vielsen. Vi kan se flere personer (gjester fra bryllupet) i flere båter bak. Noen er fremdeles på land. Jeg teller 14 personer som enda er på vei ned fra kirken. Det virker som de tar det rolig, det er menn, kvinner og barn. 5 personer (tror jeg – en familie?) ser ut til å sitte i en båt som er på land. Det skjønner jeg ikke helt. Hvorfor er den ikke dratt ut i vannet? Skal de dra den ut mens folkene sitter oppi? Hva har skjedd? Det sitter forresten fem mennesker til ute på en fjellknaus, rett nedenfor klokketårnet. En av disse vinker (med en lue?), de andre ser uinteresserte ut. Det ser svakt ubehagelig ut å sitte der, helningen virker bratt. To båter er ute i vannet. Hvor skal de? De følger etter brudeparet ser det ut til. Bruden virker opptatt. Hun leser noe? Eller tenker hun over livet slik det vil arte seg nå? De har med drikke, og krus. Ser hyggelig ut. To jenter (kvinner?) sitter rett nedenfor det som antagelig er brudgommen. Han står, med et gevær eller liknende. Den ene jenten ser skeptisk ut, hun holder hånden opp foran ansiktet. En mann ror, og en annen sitter bakerst og spiller fele. Resten ser avslappet ut.
Å, herre min Gud. Ja, det sier jeg. Denne kronen er håpløs! Det gjør vondt langt inn i hodet. Det verker. Jeg blir gal snart. Timevis i kirken. For å bli gift med den fjotten. Se, nå reiser han seg også! Vifter med gaven han fikk. noe nymotens greier. Alt for fint for ham. God slekt, det er det eneste positive. Smile, det er en prøvelse. Heldigvis kan jeg lese, jeg takker presten for utdragene av Luthers lille katekisme. Det er oppbyggelig, og jeg gleder meg til å innføre disse bud i vårt nye hjem. Mannen skal lutres.
Sitat: Bruden
Til høyre for båten ser vi en mørk stein. Det er fjell med grønne busker på venstre side. Lengre bak, på høyre side omringes landskapet av fjell, og en kirke er plassert ved fjellsiden. I tillegg er noen hus plassert like ved stranden. I bakgrunnen dominerer høye tåkelagte fjell med hvit snø på toppen. Himmelen bak er blå, solen skinner ned på fjorden og hvite skyer strekker seg fra de høye fjellene. Vannet er grønt i forgrunnen og mørklagt av skyggen fra fjellet…
Er det ikke vakkert? Her har jeg virkelig truffet noe, kjære Tiedemand. Fjellene er så majestetiske, havet lever, naturen syder. Båtene flyter lett, alt er nær perfekt. Er du ikke enig?
Sitat Gude
Vakkert, vakkert. Her har du overgått deg selv, Gude. Selv strever jeg mer med disse menneskene. Se, nå har den idioten reist seg i båten! Jaja, håper han blir stående, jeg orker ikke å mase mer. Bruden har vært sur lenge, men presser frem et lite smil – det kan jeg forresten fikse selv. Ja, jeg skal være glad når dette er over. Tenke meg til å male fjell, de står da stødig.
Sitat: Tiedeman
Jeg skyter! Bare for å se hva som skjer! Å, Frøya – ikke se slik på meg. Jeg vet vi er ment for hverandre, men hva skal vi leve av? Jeg måtte gifte meg inn i en rik slekt. Selv om hun sitter der og er sur som hun pleier, så er fremtiden sikret. Jeg skyter nå!!
Sitat: Brudgommen
Å, min Gud. Han er så deilig. Se hvordan han står rakt i båten, med geværet så mandig klart. Håper han skyter, han er min elskede for evig og alltid.
Sitat: Frøya, nærmest brudgommen.
Fra Wikipedia, modernismens leksikon:
Både brudefølget og fjordlandskapet er konstruert.
Ole Bull sto modell for spillemannen i en av versjonene.[6][3] Naturen skal være malt etter inntrykk fra innsjøen Sanvinsvatnet[7] ved Odda i Hardanger og fra Lustrafjorden i Sogn og Fjordane.[8] Tidligere har en også knyttet motivet til Hardangerfjorden nær Lofthus og Ullensvang.[9]
Strandkanten til høyre med tang og blåskjell betyr at det ikke kan være en direkte gjengivelse av en innsjø som Sandvinsvatnet i Odda. Fjellene stemmer så godt med terrenget langs Sandvinsvatnets vestside at Gude trolig har skisser derifra som utgangspunkt for komposisjonen.
Bildet viser også en stavkirke på en odde, og noe slikt fantes ikke i Sørfjorden eller andre steder i Hardanger på 1800-tallet. Som andre Düsseldorf-malere ble detaljene nøye notert på studiereiser, mens helheten ble fritt sammensatt og bearbeidet i atelieret senere.
Det har på grunnlag av bevarte materiale ikke vært mulig å rekonstruere Gudes studietur.
Det har ikke vært mulig å påvise et bestemt sted i Hardanger med landskap akkurat som på maleriet.[2][10]
Sitat: Virkeligheten
Hvordan skrive om virkeligheten?
Et lite tillegg:
Hensikten er ikke å nedvurdere maleriet i seg selv, bare å si noe om vanskeligheten ved å skildre «virkeligheten». Egentlig prøvde Tiedeman og Gude ikke på det, de skildret noe ideelt. De malte med modeller, i et studio. Landskapet ble hentet fra flere plasser og satt sammen. Noe egentlig uvirkelig, men med elementer som var korrekte nok hver for seg. På den tiden, omkring 1840, så hadde kvinner få rettigheter og giftemål var sjelden helt frivillig, de var mer eller mindre arrangerte – dog ikke tvang. Velg hvem som helst på bildet, og skriv ut i fra den personen hva som skjer. Fort vil du merke at det er komplisert å få med alle detaljer, og det er enda verre å vite hva de andre egentlig tenker. Beskrivelsen av virkeligheten blir «statisk», og på etterskudd. Det blir minner som skrives ned. Mer eller mindre korrekt. Sett som et nasjonalromantisk symbol, så vakler maleriet om man virkelig tenker over de sosiale forholdene omkring 1840.