Stephen King versus Dag Solstad
"By the time you step into your new writing spare and close the door, you should have settled on a daily writing goal. As with physical exercise, it would be best to set this goal low at first. I suggest a thousand words a day, and because I am feeling magnanimous, I'll also suggest that you can take one day a week off, at least to begin with". (On Writing) Bildet er fra Pixabay, av Geir Fløde.
I boken On Writing, så beskriver King hvordan han selv vokste frem som en verdensberømt forfatter, og gir sine råd videre til de som ønsker å prøve. Et hovedråd er å lese og skrive MYE, samt sette opp faste mål hver dag. Et annet råd er å basere historiene på situasjonen og ikke lage faste […]
Jon Fosse, Jon Fosse, Fosse Jon
Jeg har lest ganske lite av Jon Fosse tidligere. Jeg har prøvd noen ganger, blant annet på de tidligste bøkene hans. Når han så får Nobelprisen, så er det en god anledning til å prøve igjen. Og jeg prøver igjen. Ja, det gjør jeg. Denne gang på "Trilogien". Bildet er fra Wikipedia: "En av Gerhard Munthes illustrasjoner til Draumkvedet".
Draumkvedet er et av de eldste sporene etter kristendommen blant folk på grasrota, og er nok fra 1200-1300-tallet. Diktet forteller at onde gjerninger straffer seg, men at Gud tilgir angrende syndere. Det er Norges svar på Dantes guddommelige komedie fra samme tid, sier Bø. (NRK-lenke) Draumkvedet er et mysterium. Ingen vet helt hvor det kommer […]
Den enslige faren
Jeg skriver noen egne tekster for moro skyld - like bra som å legge puslespill eller samle på frimerker. Jeg har en slags overordnet tanke om et edderkoppnett. Hva det betyr vet jeg ikke helt ennå. Dette er et utkast som muligens kan passe inn i totalen. Alt må antagelig skrives om mange ganger, men uten å starte kommer man ingen vei. (Sofaskribentens visdomsord)
Han pustet ut. Langsomt. Med et lite stikk av dårlig samvittighet. Uten grunn, tenkte han, det var fortjent nå. Jentene så på ham, de var allerede klare til å vinke ham av gårde. Blikket hans søkte Olivia, som sto bak jentene og så på ham med de rosa leppene trukket ut slik at rynkene og […]
Kolbes reise
Jeg gir ikke terningkast på skjønnlitterære bøker, og er ofte konsentrert om å finne forfatterens utgangspunkt - hva tenkte han, eller følte, da han skrev boken? (Han i dette tilfellet, ellers likt for hun selvsagt) Bøker gir innsikt, visdom, klokskap - derfor vil jeg enkelte ganger fortelle mer om hva som skjer enn jeg ville gjort med en krim.
Ondskapens problem Ondskapen. Finnes den? Det virker kanskje som et underlig spørsmål, det er for mange helt åpenbart at ondskapen eksisterer – særlig for katolske prester. I hvert fall hevdes det i boken til Åge Rønning, som er kalt Kolbes reise. Den handler til en viss grad om konsentrasjonsleirene under krigen, særlig i Tyskland og […]
Moralske skrupler – Hvorfor straffer vi oss selv?
Det er en blek marsdag i 1867. Ytterst på moloen i landsbyen Lyme Regis står en vakker sortkledt kvinne og ser utover sjøen.Et elegant antrukket par får øye på henne. Hun vender seg mot dem, og hennes åpne blikk, fylt av tragedie, gjør et dypt inntrykk på den unge mannen. Det blir et skjebnesvangert møte. (Goodreads)
Skruppelløs, eller uten skrupler, vil si å være samvittighetsløs eller uten hensyn, tvil eller motforestillinger. Moral er de normene, verdiene og holdningene som avgjør hva som er rett og galt eller godt og dårlig. (SNL) Hvorfor ønsker vi en form for moral i samfunnet? Er det for å regulere atferden til massene? Eller er det rettet mot individer som er […]
Vold som virkemiddel
Frantz Fanon versus Gandhi. Frigjøringskampen i Algerie var på mange vis helt forskjellig fra den i India. Det skyldtes delvis de personene som var involvert, hvor særlig Gandhi hadde enorm innflytelse i India. Fanon hadde også stor påvirkning på det som skjedde i Algerie, men var ikke like sentral i ledelsen. Det som ses spesielt på her, er forskjellen mellom å velge vold som virkemiddel til frigjøring og det å velge ikke-vold i samme hensikt. Skillet er kanskje ikke så skarpt som vi gjerne tror, men det er ingen tvil om at krigen i Algerie var brutal i forhold til det som skjedde i India. Det historiske er ikke tema her.
We have to approach the question carefully because violence cannot be allowed to speak for itself. It does not have its own meaning but it has a context and a history and has to be approached nonreductively. To be made thinkable, violence has to be historicized. (Gibson 2003, s79) Spesielt er det vold som virkemiddel […]
Tilgi oss våre synder
Jeg har postet noen tanker som jeg har hatt underveis i mitt filosofistudium, og Gamlund var en av mine professorer. Jeg er ikke negativ til hans tanker, men vi er bedt om å utfordre både ham og andre. Det er en viktig del av filosofi og kritisk tenkning i det hele tatt. Hvorvidt jeg har rett er ikke like viktig, det sentrale er å bidra til det som Wittgenstein ønsket: "Jeg ønsker ikke med mitt skrift å spare andre for å tenke. Tvert imot ønsker jeg, om mulig, å anspore en og annen til egen tankevirksomhet". (Ludwig Wittgenstein, i forord til Filosofiske undersøkelser, Cambridge, januar 1945)
For dersom dere tilgir menneskene den urett de gjør mot dere, skal også den Far dere har i himmelen, tilgi dere. (Matt. 6, 12.14) Hva er tilgivelse, og hvem kan utføre dette? Helt klart har det vært en sentral del av vår kristne tradisjon å snakke om tilgivelse. Vi er syndige, og trenger tilgivelse. Det […]
Moralisme – er det limet i samfunnet?
Bildet er Francis Barlows illustrasjon av fabelen, 1687 - Gutten som ropte ulv. En gjetergutt vokter landsbyens sauer på beite i utmarka. En dag begynner han å lure beboerne, for å døyve kjedsomheten alene på jobb. Landsbyfolket er vant til å komme for å hjelpe dersom det er fare på ferde, så gutten varsler om at det er ulv i nærheten. Innbyggerne strømmer til for å hjelpe, men gutten bare ler.
Selv om kunsten å moralisere kan være vanskelig å mestre, burde flere forsøke. For hvis vi slutter å bry oss om hverandre, om hvordan vi handler, lever og oppfører oss, så slutter vi i realiteten å leve moralske liv. Og da har vi tapt noe vesentlig ved det å være menneske. (Gamlund 2021, 169) Then […]
Blaming i et liberalt demokrati
Jeg fortsetter med "blaming" som hovedord når det gjelder å klandre andre. Det er blant annet fordi litteraturen om dette i hovedsak er amerikansk. Det er utviklet en hel nisje i USA av filosofer som diskuterer fenomenet blaming, og de forsøker å finne ut hvorfor dette skjer, hvilke konsekvenser det kan ha i et demokrati og hva som grunngir vår rett til å klandre andre.
In any case, since the political conception is shared by everyone while the reasonable doctrines are not, we must distinguish between a public basis of justification generally acceptable to citizens on fundamental political questions and the many nonpublic bases of justification belonging to the many comprehensive doctrines and acceptable only to those who affirm them. […]
Høflighet og moral – er det noen forskjell?
Blame oversettes ofte til klander på norsk - vi klandrer noen for deres oppførsel eller ytring. Jeg bruker "blame" her fordi det har en mer omfattende betydning etter min mening. Det er en styrke som ligner fordømmelse som også ligger i ordet "blame". Det kommer ikke så godt frem i "klander". Det ligger kanskje i "moralistisk".
But to blame a person is not just to act in certain ways. To blame a person is, at least in large part, to adopt certain attitudes or make certain judgements. (Hieronymi 2004) Gitt et subjektivistisk utgangspunkt og rammeverk for moralen blir det vanskelig, for ikke å si håpløst, for en person å rette kritikk […]