Dag Solstad – en opprører i fåreklær?

Det føles noe underlig at de 15 romanene Dag Solstad har strevd med i ca 50 år kan leses på under en uke.Det skyldes dels at flere er korte – rett over hundre sider – og dels at jeg har lest noen tidligere, som jeg da skummer litt raskere gjennom andre gang enn første gang. […]


Knut Hamsun – en underlig gråsprængt en?

"Jeg har fulgt litt med i Quislings virke helt fra hans tid i Rusland. Den mand har personlig interessert mig som hans politikk interesserer meg nu [...] Jeg har læst litt av ham i de senere år, han er godt rustet, har indre reserve, har råd til å tie til det politiske lurv som har kravlet frem og hoiet mot ham. Hadde jeg ti stemmer skulle han få dem. Hans faste karakter og ubøielige vilje er god å ha for oss i denne tid." Kilde: "Høyesterett og Knut Hamsun," (s.67), Oslo: Gyldendal forlag 2004

Det er godt kjent hvordan Knut Hamsun kritiserte og latterliggjorde Henrik Ibsen og dramatikken hans. I 1892 skrev han f.eks. til den danske forfatteren Ove Rode: «Vær ogsaa saa venlig at sige os Deres Mening om Ibsens Indflydelse paa Rishøsten i Indien eller paa Himmelklodernes Baner». Hamsun omtaler Ibsen i et annet brev for «Hs. pharmaceutiske Herlighed» og foreslår at staten bør bygge inn apoteket i Grimstad, der Ibsen jobbet som ung, slik at huset ikke blir forkjølet. I tillegg til i brev, artikler og taler finnes det også innslag av Ibsen-harranger i Hamsuns bøker: I «Mysterier» (1892) omtaler romanpersonen Nagel Ibsens skuespill som «det rene mekaniske kontorarbeide». Kilde: Aftenposten 15. juli. 2006

Bøker av Knut Hamsun

Jens Bjørneboe – et tragisk liv?

Jens Bjørneboe er min ungdoms favoritt. Rått og brutalt skildret han samfunnet på sitt verste. Krig, elendighet, ondskap, maktmisbruk, tortur var en del av hans daglige virkelighet - i tankene først og fremst. Han drakk heftig, og fikk oppleve innsiden av Oslo kretsfengsel etter en promilledom. Målet hans var: "Han forsøker å skrive verdenshistorien på ny, med vekt på kunnskap om de smerter maktmennesker har påført kjettere, tapere, outsidere og undertrykte i samfunnet." (nbl.snl.no/Jens_Bjørneboe)

«Det finnes», sa han truende; «det finnes, Gud fordømme meg, ikke et kristent menneske forut for stormasten. Vi seiler med ville dyr ombord; med beist av underlige farver og raser, fulle av opprør, ondskap og selvforskyldte sykdommer, med syfilikere, skabbiøse, dryppertbefengte horkarler, med hedninger og australnegere! Vreden vil ramme dette åndelige likhus av en skute. Vi burde gå forut på bakken og døpe dem i Den Hellige Ånds navn. Men det er, Gud fordømme meg, for sent for frelsens time!»

Han så seg om, og fortsatte så i et enda mer truende tonefall: «Vi seiler med all verdens synd og skyld ombord. Straffen forestår. Herren Jehova er en nidkjær Gud, og hevnens sverd sitter løst i hans slire.»

Vi satt alle sammen lammet og i taushet.

«Jeg vet at Herren er en nidkjær Gud», sa jeg; «men Deres religion, Mr. Cox, inneholder også ord om kjærlighet og tilgivelse.»
Det er umulig å beskrive den forakt som møtte meg fra førstestyrmannens dype og mørke, brennende øyne.
«Mr. Jensen», sa han; «det finnes ingen tilgivelse, ingen nåde, uten forutgående straff. Å elske er å tukte. Kjærlighet er å straffe.»

Så reiste han seg – to meter høy – og gikk ut. Hans Hellighet, førstestyrmann Jeremy Cox, hadde talt.

Fra «Haiene», utgitt første gang i 1974 Oslo: Gyldendal Forlag A/S

Bøker av Jens Bjørneboe
    • Hertug Hans, 1948 (utg. 1972)
    • Før hanen galer, 1952
    • Jonas, 1955
    • Under en hårdere himmel, 1957
    • Vinter i Bellapalma, 1958
    • Blåmann, 1959
    • Den onde hyrde, 1960 (filmatisert som Tonnie, 1962)
    • Drømmen og hjulet, 1964
    • Bestialitetens historie, 3 bd., 1966–73: Frihetens øyeblikk. Heiligenberg-manuskriptet, 1966 – Kruttårnet. La poudrière. Vitenskapelig efterord og siste protokoll, 1969 – Stillheten. En anti-roman og absolutt aller siste protokoll, 1973
    • Uten en tråd, 1966
    • Uden en trævl II (illustrert av forfatteren), København 1968
    • Haiene. Historien om et mannskap og et forlis, 1974

Dostojevskij – den russiske bjørnen

"Dostojevskij er av så stor verdi at det russiske folket alene ved å frembringe ham har rettferdiggjort sin eksistens i verden, og dette vil han bære vitnesbyrd om på folkenes dommedag. Hans diktning gjenspeiler menneskenaturens stormfulle og lidenskapelige dynamikk. Mennesket river seg løs fra ethvert fasttømret levesett, bryter med sin normregulerte tilværelse og beveger seg over i en annen dimensjon av væren." Berdjajev: "Dostojevskijs verdensanskuelse"

«Jeg er et sykt menneske…jeg er et ondt menneske. Et frastøtende menneske er jeg. Jeg tror jeg er syk i leveren. Forresten begriper jeg ikke en døyt av min sykdom og vet ikke så nøye hvor jeg er syk. Jeg går aldri til legen, selv om jeg respekterer både medisinen og legene. Dessuten er jeg ytterst overtroisk, i hvert fall nok til å respektere medisinen. (jeg er tilstrekkelig opplyst til ikke å være overtroisk, men jeg er overtroisk). Nei, det er av ondskap jeg ikke vil gå til legen.» Utdrag fra «Opptegnelser fra et kjellerdyp»

Bøker av Dostojevskij:
  • Fattige folk (Bednye ljudi, 1846)
    Herr Prokhartsjin (Gospodin Prokhartsjin, 1846)
    Vertinnen (Khoziajka, 1847
    Et svakt hjerte (Slaboe serdtse, 1848)
    Hvite netter (Belyje notsji, 1848)
    Netotsjka Nezvanova (Netotsjka Nezvanova, 1849)
    En liten helt (Malenkij geroj, 1849)
    Onkels drøm (Djadjusjkin son, 1859)
    Landsbyen Stepantsjikovo (Selo Stepantsjikovo, 1859)
    De fornedrede og krenkede (Unizjennye i oskorblennyje, 1861)
    Opptegnelser fra det døde hus (Zapiski iz Mjortvogo doma, 1861–62)
    Vinteropptegnelser om sommerinntrykk (Zimnie zametki o letnikh vpetsjatlenijakh, 1863)
    Opptegnelser fra en kjellerbolig (Zapiski iz podpolja, 1864)
    Forbrytelse og straff (Prestuplenie i nakazanie, 1866)
    Spilleren (Igrok, 1866)
    Idioten (Idiot, 1868)
    Den evige ektemann (Vetsjnyj muzj, 1870)
    De besatte (Besy, 1871–72)
    En forfatters dagbok (Dnevnik pisatelja, 1873–74, 1876–77, 1880)
    Ynglingen (Podrostok, 1875)
    Brødrene Karamasov (Bratja Karamazovy, 1879–80)

    God lesning – de mest kjente er nok Forbrytelse og straff, Idioten og Brødrene Karamasov.

    Opptegnelser fra et kjellerdyp/en kjellerbolig har litt ulike betegnelser, men innholdet skal være det samme.

    Essays om Dostojevskij:

    Dostojevskij - den idiotiske Messias

    Dostojevskij - Brødrene Karamasov


Peter Handke – en kontroversiell rabbagast!

"Verden, den såkalte verden, vet alt om Jugoslavia, Serbia. Verden, den såkalte verden, vet alt om Slobodan Milosevic. Den såkalte verden vet sannheten. Derfor er den såkalte verden fraværende, ikke bare i dag, ikke bare her. Jeg vet at jeg ikke vet. Jeg vet ikke sannheten. Men jeg ser. Jeg lytter. Jeg føler. Jeg husker. Derfor er jeg her i dag, nær Jugoslavia, nær Serbia, nær Slobodan Milosevic." Talen til Handke i Milosevic sin begravelse (2006).

  «Det var først og fremst på grunn av krigen at jeg ville til Serbia, landet til dem som gjerne ble kalt ‘aggressorene’. Men det fristet meg også rett og slett å se landet jeg kjente minst av alle de jugoslaviske landene, og det landet som dessuten, kanskje nettopp fremkalt av alle meldingene og meningene […]

Bøker og skuespill av Peter Handke
  • Kaspar (1971)
    Målmannens angst ved straffesparkmerket (1971)
    Fra kort brev til lang avskjed (1973)
    Kravløs ulykke (1974)
    Den sanne følelses stund (1976)
    Den kjevhendte kvinnen (1977)
    Hjemreisen (1981)
    Budskapet fra Sainte-Victoire (1983)
    Smertens kineser (1985)
    De tusen stiers land: et eventyr (1991)
    Tre forsøk (1993)
    Mitt år i Ingenmannsbukten: et eventyr fra de nye tider (1996)
    Timen da vi ikke visste noe om hverandre: et skuespill (1998)
    Det store fallet (2013)
    Peter Handkes Ibsenpristale (2014)
    Jugoslavia: tre reiser (2015)
    Dei vakre dagane i Aranjuez: ein sommardialog (2016)
    Stendig storm (2017)
    Spørrespillet eller Reisen til det sonore landet: skuespill (2018)

    Essays om Handke:

    Peter Handke - En forbryter?

    Peter Handke - morens selvmord og målmannen


George Orwell – den politiske forfatteren

"1984" ble publisert i 1949. George Orwell døde av sykdom i 1950. Hva mer kunne han skrevet? Dette er boken om skrekksamfunnet, enda aktuell. "Animal Farm", som karikerer et kommunistisk samfunn på en bondegård, er nesten like berømt. Fra den husker vi Napoleon og Snowball; to griser som kjempet om makten. Gradvis vil det komme omtaler av de forskjellige bøkene til Orwell. Samt mer om livet hans, og hvilken betydning forfatterskapet har i dagens samfunn.

«It was nearly eleven hundred, and in the Records Department, where Winston worked, they were dragging the chairs out of the cubicles and grouping them in the centre of the hall, opposite the big telescreen, in preparation for the Two Minutes Hate. Winston was just taking his place in one of the middle rows when two people whom he knew by sight, but had never spoken to, came unexpectedly into the rom. One of them was a girl whom he often passed in the corridors. He did not know her name, but he knew that she worked in the Fiction Department. Presumably – since he had sometimes seen her with oily hands and carrying a spanner – she had some mechanical job on one of the novel-writing machines.»

Bøker av George Orwell
  • Lenke til gratis online-tekster:

    Down and out in Paris and London/ På bunnen og blakk

    Animal Farm/Kamerat Napoleon

    1984

    Bibliografi:

    Novels
    1934 – Burmese Days
    1935 – A Clergyman's Daughter
    1936 – Keep the Aspidistra Flying
    1939 – Coming Up for Air
    1945 – Animal Farm
    1949 – Nineteen Eighty-Four

    Nonfiction
    1933 – Down and Out in Paris and London
    1937 – The Road to Wigan Pier
    1938 – Homage to Catalonia

    De tre siste anses som personlige beretninger. I tillegg skrev Orwell en mengde essay.


Paul Auster – Moon Palace

Marco Stanley Fogg er foreldreløs, pengeløs og venneløs. Dette er boken om hans liv, hvor han finner sin ukjente far på veien mot "verdens ende". Boken er utgitt første gang i 1989, og inneholder en del som minner om forfatterens eget liv. Etterhvert kommer det omtaler av de fleste bøkene til Auster. Han har skrevet mange. De fleste regnes som nyskapende på flere områder. En spennende forfatter.

«Jeg husker en scene fra en bok jeg hadde lest en gang i tiden, Lazarillo de Tormes, hvor en sultende hidalgo går omkring med en tannpirker i munnen for å gi inntrykk av at han nettopp har satt til livs et digert måltid. Jeg begynte å få sans for tannpirkernummeret selv også, og passet alltid på å få med meg en håndfull når jeg gikk innom en kafé for å ta en kopp kaffe.» (Utdrag fra «Moon Palace»)

Bøker av Paul Auster
  • Squeeze Play (1984) (Written under pseudonym Paul Benjamin)
    The New York Trilogy (1987)
    City of Glass (1985)
    Ghosts (1986)
    The Locked Room (1986)
    In the Country of Last Things (1987)
    Moon Palace (1989)
    The Music of Chance (1990)
    Auggie Wren's Christmas Story (1990)
    Leviathan (1992)
    Mr. Vertigo (1994)
    Timbuktu (1999)
    The Book of Illusions (2002)
    Oracle Night (2003)
    The Brooklyn Follies (2005)
    Travels in the Scriptorium (2006)
    Man in the Dark (2008)
    Invisible (2009)
    Sunset Park (2010)
    Day/Night (2013) 
    4 3 2 1 (2017)

     


Jane Austen – Kvinners rett!

Jane Austen ble født i 1775 og døde i en alder av 41 år i 1817, bosted Hampshire, England hele livet. Hun publiserte anonymt, fordi kvinner hadde bedre ting å gjøre enn å dikte opp romaner; ta seg av mannen, sy, vaske, barn og mye annet viktig. Virginia Woolf har skrevet glitrende rundt kvinners stilling i litteraturen i essayet: "A Room of One's Own", og det vil komme omtale av Virginia Woolf også. Essayet ble skrevet 112 år etter Jane Austen sin død.

«Det er ei evig gyldig sanning at ein einsleg mann med stor formue må trenge ei kone. Same kor lite ein veit om hans kjensler og meiningar når han er nykommar i nabolaget, er denne sanninga så rotfesta i hovudet på alle familiane i nærleiken, at han blir betrakta som rettmessig bytte for ei eller fleire av døtrene deira.»

Bøker av Jane Austen
  • Omsettingar til norsk

    Om dei norske omsettingane av Jane Austen frå 1871 og fram til i dag.

    Austen Speaks Norwegian
    Av Marie Nedregotten Sørbø.
    Lisens: CC BY SA 3.0

    Sense and Sensibility (1811).
    Norsk utgåve: Fornuft og følelse, 1997, omsett av Merete Alfsen.

    Pride and Prejudice (1813) er omsett fem gonger:

    Elizabeth og hennes søstre, 1930, omsett av Alf Harbitz.

    Stolthet og fordom, 1947, omsett av Lalli Knutsen.

    Stolthet og fordom, cirka 1972, omsett av Eivind og Elisabeth Hauge.

    Omvei til lykken, 1974, ukjent omsettar for føljetong i Familien.

    Stolthet og fordom, 2003, omsett av Merete Alfsen.

    Mansfield Park (1814).
    Norsk utgåve: Mansfield Park, 2000, omsett av Merete Alfsen.

    Emma (1815).
    Norsk utgåve: Emma, 1996, omsett av Merete Alfsen.

    Persuasion (1817) er omsett to gonger:

    Familien Elliot, 1871-72, ukjent omsettar for føljetong i Morgenbladet.

    Overtalelse, 1998, omsett av Merete Alfsen