Var Aristoteles kulere enn Platon?
Med særlig blikk på hvordan kunst ble vurdert av disse to gigantene i den vestlige filosofihistorie
Platon er muligens den viktigste filosofen i den vestlige historien, og for en stor del i hele verdens historie ettersom de vestlige tanker og idealer har vandret over kontinentene, gjerne tilpasset lokale forhold, religion og samfunnet som helhet. Åpenbart har slike tekster aldri vært allemannseie, selv i dag blir tekster av Platon kun lest av […]
«Den vitenskapelige revolusjon»
“There was no such thing as the Scientific Revolution, and this is a book about it.” With this provocative and apparently paradoxical claim, Steven Shapin begins his bold, vibrant exploration of the origins of the modern scientific worldview...(Omtale på The University of Chicago Press)
Imidlertid er innholdet i begrepet om den vitenskapelige revolusjon på langt nær så gammelt som vi kanskje tror, slik det også er med mange andre såkalte «tradisjoner» i vårt århundre. (s10) Det heter at politikk er det muliges kunst, et sitat som angivelig stammer fra Otto Bismarck – sagt i et intervju 11.08.67 (ordtak.no). Hva […]
Mary Wollstonecraft
Feminisme. Det er levende også i dag. Det er liten tvil om at kvinner har vært undertrykket i tusenvis av år. Variasjoner har det nok vært, men som det kjønnet som normalt er underlegen i styrke, så har menn gjerne benyttet seg av sin til å holde kvinnen på sin rettmessige plass. Vanligvis i hjemmet. […]
Hva er et fritt menneske slik Rousseau definerer det?
En gjennomgang av noen av Rousseaus tanker om frihet og samfunn, og hvordan de kan ses på i dagens samfunn.
For at samfunnspakten skal være mer enn en tom formel, inneholder den altså, uten at det uttrykkelig er nevnt, den ene forpliktelsen som alene kan gi kraft til de andre, nemlig at enhver som nekter å adlyde allmennviljen, skal bli tvunget til det av helheten. (Rousseau 2001, s 20) I denne teksten vil jeg ta […]
Når og hvordan ble Norge en nasjon?
En gjennomgang av enkelte nyere syn på den historiske utviklingen
Hva skjedde i 1814? Åpenbart fikk Norge en grunnlov i 1814. Var det den som gjorde Norge til en nasjon? Det første vi kan se på, er at langt i fra alle var representert på Eidsvoll den gang. Fra nord rakk de ikke frem, og ellers var det embetsmenn, prester og storbønder som dominerte. Det […]
Påskebudskap hos Ambjørnsen? Galgenfrist
Om verden ikke er direkte ond, stiller den seg nokså likegyldig overfor de problemene et menneske står overfor. Historien skrur seg fram uten særlige hensyn, den drar blodspora etter seg i Latin-Amerika, og den smeller av bomber i ansiktet på den afghanske bondebefolkninga. Virkelighet og historie holder til og med uforsonlig stand i den vesle avkroken Oslo, Norge. Sparer ingen, selv ikke velstandsbarn som har skeia ut under sosialdemokratiet, og skal prøve å rette seg opp under nytt høyrestyre. Robert Adler var ikke særlig tenksom av natur. Men de to siste åra, og kanskje særlig denne løslatelsesdagen, hadde fått de grå på gli. (Galgenfrist, s17)
Ja, hu å hei hvor det går! Jeg følger opp sporet etter Ambjørnsen, denne gang med det vi kan kalle den fjerde utgivelsen til vår forkjemper for sosiale utskudd og en mer rettferdig verden. Han ga ut Pepsikyss selv i 1976 etter at en avtale med Solum forlag gikk i vasken. Han har senere uttalt […]
Vitenskap, tro og skjønnlitteratur – det sorte hull!
Det er snart påske, den skikkelige påsken, den som starter på Skjærtorsdag. Alle vet sånn noenlunde hva som skjedde i påsken, selv om det diskuteres om dette egentlig er noe for små barn å lære. Det er temmelig voldelig, og en film om temaet ville nok fått høyere aldersgrense enn 3-4 år, som er den […]
Hasjisj og meningen med livet – Ambjørnsen
Nå har jeg gått, krypi og krabba rundt skriveblokka i over ei uke. Jeg veit ikke hvordan jeg skal komme videre, har orda, men de er så tunge, så fulle av bly og stein. Jeg er redd for å se dem på arket. Jeg trudde det ville være så enkelt. Bare klemme ivei, få alt ut, bli kvitt det, gjøre opp. Men det er tungt. Tungt og vanskelig. Vondt. Slutten er vond. (Den siste revejakta, s321)
Ja, slutten er vond. Begynnelsen også. Livet er i det hele tatt ikke så greit for de menneskene som befolker Ingvar Ambjørnsens univers. Han er en av de store forfatterne i vårt ringe land, det er min personlige mening og den er vel neppe helt unik. Vi trenger ikke alle å like det han skriver, […]
Hvorfor skrive 500 ord? Dalai Lama svarer.
Det finnes to måter å skape lykke på. Den første er av ytre art. Ved å skaffe et sted å bo, bedre klær og bedre venner kan vi finne en viss grad av lykke og tilfredshet. Den andre er gjennom å utvikle sinnet, noe som fører til indre lykke. Men disse to metodene er ikke like effektive. Ytre lykke kan ikke vare lenge før dens motsetning inntreffer. Hvis du synes du mangler noe - hvis det er noe som mangler i ditt hjerte - kan du ikke føle deg lykkelig, samme hvor stor luksus du er omgitt av. (Dalai Lama, i "Veien til et meningsfylt liv")
Det er noe herlig enkelt ved å lese Dalai Lama sine skrifter. Ikke at jeg har lest alt han har skrevet, men av interesse for hva som rører seg i en hellig manns hode, så har jeg lest en del av Tenzin Gyatso, som er den 14. Dalai Lama i rekken, inkarnert fra den 13. […]
Sandheden er Subjektiviteten – Kierkegaard
Johannes fremhever at det som karakteriserer en person er at han eller hun velger. Den avgjørende forskjell mellom den personlige og den upersonlige ligger i at den personlige har "valgt" å velge - fremfor passivitet, konformitetens selvoppgivelse, "indifferens". (Arne Næss i forordet.)
Huttemegtu! Sannhet og subjektivitet i samme setning, og endatil som et postulat: Det som er sant, er subjektiviteten. Hvilken galning kan skrive noe slikt? Ja, det var ikke helt enkelt å finne ut da det ble skrevet av en som het Johannes Climacus. Han hadde gitt ut bøker tidligere i København, blant annet en bok […]