Moralske skrupler – Hvorfor straffer vi oss selv?
Det er en blek marsdag i 1867. Ytterst på moloen i landsbyen Lyme Regis står en vakker sortkledt kvinne og ser utover sjøen.Et elegant antrukket par får øye på henne. Hun vender seg mot dem, og hennes åpne blikk, fylt av tragedie, gjør et dypt inntrykk på den unge mannen. Det blir et skjebnesvangert møte. (Goodreads)
Skruppelløs, eller uten skrupler, vil si å være samvittighetsløs eller uten hensyn, tvil eller motforestillinger. Moral er de normene, verdiene og holdningene som avgjør hva som er rett og galt eller godt og dårlig. (SNL) Hvorfor ønsker vi en form for moral i samfunnet? Er det for å regulere atferden til massene? Eller er det rettet mot individer som er […]
Vold som virkemiddel
Frantz Fanon versus Gandhi. Frigjøringskampen i Algerie var på mange vis helt forskjellig fra den i India. Det skyldtes delvis de personene som var involvert, hvor særlig Gandhi hadde enorm innflytelse i India. Fanon hadde også stor påvirkning på det som skjedde i Algerie, men var ikke like sentral i ledelsen. Det som ses spesielt på her, er forskjellen mellom å velge vold som virkemiddel til frigjøring og det å velge ikke-vold i samme hensikt. Skillet er kanskje ikke så skarpt som vi gjerne tror, men det er ingen tvil om at krigen i Algerie var brutal i forhold til det som skjedde i India. Det historiske er ikke tema her.
We have to approach the question carefully because violence cannot be allowed to speak for itself. It does not have its own meaning but it has a context and a history and has to be approached nonreductively. To be made thinkable, violence has to be historicized. (Gibson 2003, s79) Spesielt er det vold som virkemiddel […]
Tilgi oss våre synder
Jeg har postet noen tanker som jeg har hatt underveis i mitt filosofistudium, og Gamlund var en av mine professorer. Jeg er ikke negativ til hans tanker, men vi er bedt om å utfordre både ham og andre. Det er en viktig del av filosofi og kritisk tenkning i det hele tatt. Hvorvidt jeg har rett er ikke like viktig, det sentrale er å bidra til det som Wittgenstein ønsket: "Jeg ønsker ikke med mitt skrift å spare andre for å tenke. Tvert imot ønsker jeg, om mulig, å anspore en og annen til egen tankevirksomhet". (Ludwig Wittgenstein, i forord til Filosofiske undersøkelser, Cambridge, januar 1945)
For dersom dere tilgir menneskene den urett de gjør mot dere, skal også den Far dere har i himmelen, tilgi dere. (Matt. 6, 12.14) Hva er tilgivelse, og hvem kan utføre dette? Helt klart har det vært en sentral del av vår kristne tradisjon å snakke om tilgivelse. Vi er syndige, og trenger tilgivelse. Det […]
Moralisme – er det limet i samfunnet?
Bildet er Francis Barlows illustrasjon av fabelen, 1687 - Gutten som ropte ulv. En gjetergutt vokter landsbyens sauer på beite i utmarka. En dag begynner han å lure beboerne, for å døyve kjedsomheten alene på jobb. Landsbyfolket er vant til å komme for å hjelpe dersom det er fare på ferde, så gutten varsler om at det er ulv i nærheten. Innbyggerne strømmer til for å hjelpe, men gutten bare ler.
Selv om kunsten å moralisere kan være vanskelig å mestre, burde flere forsøke. For hvis vi slutter å bry oss om hverandre, om hvordan vi handler, lever og oppfører oss, så slutter vi i realiteten å leve moralske liv. Og da har vi tapt noe vesentlig ved det å være menneske. (Gamlund 2021, 169) Then […]
Blaming i et liberalt demokrati
Jeg fortsetter med "blaming" som hovedord når det gjelder å klandre andre. Det er blant annet fordi litteraturen om dette i hovedsak er amerikansk. Det er utviklet en hel nisje i USA av filosofer som diskuterer fenomenet blaming, og de forsøker å finne ut hvorfor dette skjer, hvilke konsekvenser det kan ha i et demokrati og hva som grunngir vår rett til å klandre andre.
In any case, since the political conception is shared by everyone while the reasonable doctrines are not, we must distinguish between a public basis of justification generally acceptable to citizens on fundamental political questions and the many nonpublic bases of justification belonging to the many comprehensive doctrines and acceptable only to those who affirm them. […]
Høflighet og moral – er det noen forskjell?
Blame oversettes ofte til klander på norsk - vi klandrer noen for deres oppførsel eller ytring. Jeg bruker "blame" her fordi det har en mer omfattende betydning etter min mening. Det er en styrke som ligner fordømmelse som også ligger i ordet "blame". Det kommer ikke så godt frem i "klander". Det ligger kanskje i "moralistisk".
But to blame a person is not just to act in certain ways. To blame a person is, at least in large part, to adopt certain attitudes or make certain judgements. (Hieronymi 2004) Gitt et subjektivistisk utgangspunkt og rammeverk for moralen blir det vanskelig, for ikke å si håpløst, for en person å rette kritikk […]
Var Aristoteles kulere enn Platon?
Med særlig blikk på hvordan kunst ble vurdert av disse to gigantene i den vestlige filosofihistorie
Platon er muligens den viktigste filosofen i den vestlige historien, og for en stor del i hele verdens historie ettersom de vestlige tanker og idealer har vandret over kontinentene, gjerne tilpasset lokale forhold, religion og samfunnet som helhet. Åpenbart har slike tekster aldri vært allemannseie, selv i dag blir tekster av Platon kun lest av […]
«Den vitenskapelige revolusjon»
“There was no such thing as the Scientific Revolution, and this is a book about it.” With this provocative and apparently paradoxical claim, Steven Shapin begins his bold, vibrant exploration of the origins of the modern scientific worldview...(Omtale på The University of Chicago Press)
Imidlertid er innholdet i begrepet om den vitenskapelige revolusjon på langt nær så gammelt som vi kanskje tror, slik det også er med mange andre såkalte «tradisjoner» i vårt århundre. (s10) Det heter at politikk er det muliges kunst, et sitat som angivelig stammer fra Otto Bismarck – sagt i et intervju 11.08.67 (ordtak.no). Hva […]
Essayets historie
Dette er en forkortet versjon av et lengre forsøk på essay. Det beveger seg, og kryper innom flere tema som forfatteren opplever som beslektet. Kan vi forstå et essay? Det er utgangspunktet.
Historien om essayet er lang, og naturlig mangfoldig. Her vil jeg forsøke å trekke noen linjer tilbake til Platon, og fremover til dagens samfunn. På veien vil jeg komme innom flere kjente skribenter, og jeg vil trekke en del på to bøker av Arne Melberg: Essayet og Om selvfremstilling i litteraturen. I henhold til tradisjonen […]
Hvordan eller hvorfor? Tanker om kunnskap
"Jeg kan faktisk ikke forestille meg en verden uavhengig av den språklige konteksten som gjennomsyrer tankene; fra jeg ble født har jeg hørt og selv tatt i bruk ord som navngir og gir mening; ord som skaper sammenheng og forståelse." (Einar Aadland, sitat fra "Hva annet er også sant", s223)
Jaha du – hva er kunnskap? Jeg vet alt som er verdt å vite, tenker du kanskje. Eller er du mer som den gode, gamle Sokrates? Jeg vet ingenting, men i det minste er jeg klar over at jeg ingenting vet – og derfor er jeg den viseste mann i Hellas, ja, muligens i hele […]