Knausgård – «En tid for alt.»
Kjeruber, Noah, brodermord, syndfloden og måker.
Englene. Det er mange av dem. Første gang vi hører om dem er i 1. Mosebok, etter syndefallet. Da trer de fram: Han drev mennesket bort, og østenfor hagen satte han kjerubene og det luende sverdet som svingte fram og tilbake. De skulle vokte veien til livsens tre. Om noen lurer, så er Han den […]
Knausgård-koden
"Ved å tømme tusenvis av sider av private betroelser ut i offentligheten har Knausgåd trollbundet leserne. Mottakelsen har vinglet mellom biografisk sladder, estetisk henførelse og psykologisk identifikasjon."
Eivind Tjønneland har skrevet om Knausgård. Det må han selvsagt få lov til, og jeg har hatt den utsøkte glede å lese boken hans (et langt essay er vel kanskje riktig): Knausgård-koden. Jeg skrev jo nettopp om Knausgård! Ja, det gjorde jeg. I den prosessen ble jeg forundret, og ørlite provosert. Jeg sjekket dermed om […]
Knausgård – er han navlebeskuende?
LILLEHAMMER (Dagbladet:) "- Da Knausgård kom med «Min kamp»-bøkene, kunne plutselig de folka som ser ned på kiosklitteratur og denslags plutselig også få oppleve gleden ved serielitteratur. De kunne sitte på Kunstnernes Hus og lese serielitteratur med god samvittighet, sa Ingvar Ambjørnsen fra scenen på litteraturfestivalen på Lillehammer i dag. " Kilde: Dagbladet nett: 27. mai 2015 kl. 18.43
navlebeskuende (bokmål/riksmål) selvsentert, selvopptatt; som anser det en ser hos seg selv og sine nærmeste som viktigst og korrekt Ja, er han det? Jeg skal ikke skrive så langt i dag, men har omsider lest ferdig første bindet av Min Kamp, skrevet av Knausgård i de første årene av dette millenniet og utgitt i 2009. […]