Stephen King versus Dag Solstad
"By the time you step into your new writing spare and close the door, you should have settled on a daily writing goal. As with physical exercise, it would be best to set this goal low at first. I suggest a thousand words a day, and because I am feeling magnanimous, I'll also suggest that you can take one day a week off, at least to begin with". (On Writing) Bildet er fra Pixabay, av Geir Fløde.
I boken On Writing, så beskriver King hvordan han selv vokste frem som en verdensberømt forfatter, og gir sine råd videre til de som ønsker å prøve. Et hovedråd er å lese og skrive MYE, samt sette opp faste mål hver dag. Et annet råd er å basere historiene på situasjonen og ikke lage faste […]
Den enslige faren
Jeg skriver noen egne tekster for moro skyld - like bra som å legge puslespill eller samle på frimerker. Jeg har en slags overordnet tanke om et edderkoppnett. Hva det betyr vet jeg ikke helt ennå. Dette er et utkast som muligens kan passe inn i totalen. Alt må antagelig skrives om mange ganger, men uten å starte kommer man ingen vei. (Sofaskribentens visdomsord)
Han pustet ut. Langsomt. Med et lite stikk av dårlig samvittighet. Uten grunn, tenkte han, det var fortjent nå. Jentene så på ham, de var allerede klare til å vinke ham av gårde. Blikket hans søkte Olivia, som sto bak jentene og så på ham med de rosa leppene trukket ut slik at rynkene og […]
Machiavelli og Baldassar Castiglione
Var Machiavelli langt forut for sin tid? En sammenligning med den mer tradisjonelle Castiglione. Hva er egentlig makt?
Mennesker har på et vis alltid hatt makt, særlig over naturen. Helt fra Adam og Eva ble utvist fra Edens hage, så har det vært en kamp for å overleve. Både naturkrefter og dyr har vært alvorlige trusler. Hvorvidt man tror på Bibelen og historiene der er ikke så viktig i denne sammenheng – det […]
Er det mulig å bevise Guds eksistens?
Gud er død! (Friedrich Nietzsche) Er det ikke nok å se at en hage er vakker uten å være nødt til å tro at det finnes alver i enden av den også? (Douglas Adams) Da derimod det forskende Subjekt ikkun er historisk interessert (det være nu, at han som Troende tillige er uendeligt interesseret i […]
Var Aristoteles kulere enn Platon?
Med særlig blikk på hvordan kunst ble vurdert av disse to gigantene i den vestlige filosofihistorie
Platon er muligens den viktigste filosofen i den vestlige historien, og for en stor del i hele verdens historie ettersom de vestlige tanker og idealer har vandret over kontinentene, gjerne tilpasset lokale forhold, religion og samfunnet som helhet. Åpenbart har slike tekster aldri vært allemannseie, selv i dag blir tekster av Platon kun lest av […]
«Den vitenskapelige revolusjon»
“There was no such thing as the Scientific Revolution, and this is a book about it.” With this provocative and apparently paradoxical claim, Steven Shapin begins his bold, vibrant exploration of the origins of the modern scientific worldview...(Omtale på The University of Chicago Press)
Imidlertid er innholdet i begrepet om den vitenskapelige revolusjon på langt nær så gammelt som vi kanskje tror, slik det også er med mange andre såkalte «tradisjoner» i vårt århundre. (s10) Det heter at politikk er det muliges kunst, et sitat som angivelig stammer fra Otto Bismarck – sagt i et intervju 11.08.67 (ordtak.no). Hva […]
Mary Wollstonecraft
Feminisme. Det er levende også i dag. Det er liten tvil om at kvinner har vært undertrykket i tusenvis av år. Variasjoner har det nok vært, men som det kjønnet som normalt er underlegen i styrke, så har menn gjerne benyttet seg av sin til å holde kvinnen på sin rettmessige plass. Vanligvis i hjemmet. […]
Hva er et fritt menneske slik Rousseau definerer det?
En gjennomgang av noen av Rousseaus tanker om frihet og samfunn, og hvordan de kan ses på i dagens samfunn.
For at samfunnspakten skal være mer enn en tom formel, inneholder den altså, uten at det uttrykkelig er nevnt, den ene forpliktelsen som alene kan gi kraft til de andre, nemlig at enhver som nekter å adlyde allmennviljen, skal bli tvunget til det av helheten. (Rousseau 2001, s 20) I denne teksten vil jeg ta […]
Når og hvordan ble Norge en nasjon?
En gjennomgang av enkelte nyere syn på den historiske utviklingen
Hva skjedde i 1814? Åpenbart fikk Norge en grunnlov i 1814. Var det den som gjorde Norge til en nasjon? Det første vi kan se på, er at langt i fra alle var representert på Eidsvoll den gang. Fra nord rakk de ikke frem, og ellers var det embetsmenn, prester og storbønder som dominerte. Det […]
Påskebudskap hos Ambjørnsen? Galgenfrist
Om verden ikke er direkte ond, stiller den seg nokså likegyldig overfor de problemene et menneske står overfor. Historien skrur seg fram uten særlige hensyn, den drar blodspora etter seg i Latin-Amerika, og den smeller av bomber i ansiktet på den afghanske bondebefolkninga. Virkelighet og historie holder til og med uforsonlig stand i den vesle avkroken Oslo, Norge. Sparer ingen, selv ikke velstandsbarn som har skeia ut under sosialdemokratiet, og skal prøve å rette seg opp under nytt høyrestyre. Robert Adler var ikke særlig tenksom av natur. Men de to siste åra, og kanskje særlig denne løslatelsesdagen, hadde fått de grå på gli. (Galgenfrist, s17)
Ja, hu å hei hvor det går! Jeg følger opp sporet etter Ambjørnsen, denne gang med det vi kan kalle den fjerde utgivelsen til vår forkjemper for sosiale utskudd og en mer rettferdig verden. Han ga ut Pepsikyss selv i 1976 etter at en avtale med Solum forlag gikk i vasken. Han har senere uttalt […]